Zanco var min første collie, og han ble min aller beste venn. Vi gjorde alt sammen. Vi trente lydighet og spor og løp noen runder på agilitybanen, men det var utstilling vi likte aller best begge to. Når Zanco var på utstilling så strålte han. Tror han elsket oppmerksomheten. Det var ingen som var så elegant som Zanco i ringen, og det gikk ikke upåaktet hen. Han vant mye på sin utstråling og fantastiske bevegelser. Som familiehund var han enestående. Han krøp liksom rett inn i hjerte på alle som kjente han. Han hadde de snilleste øyne og mykeste hjerte. Det ville aldri falt han inn og "heve" stemmen til noen. Han vil bli dypt savnet. Stor takk til Anita for at vi fikk  overta denne fantastiske hannhunden